Den leiligheten jeg fortalte om i går.. Glem at jeg fortalte om den. Eller, jeg kan fortelle om den nå, så snakker vi ikke mer om den. Æsj, skuffa.
Vi gikk bortover gata som leiligheten skulle ligge i. Det var fine, dyre restauranter og cafeer langs hele gata, det var flotte oppganger til lovende leiligheter. Det var rett og slett et perfekt område å bo i, jeg kjente jeg ble skikkelig forventningsfull. Så kom endelig nummer 184. Midt mellom de store fine, moderne bygningene kom et knøttlite møkkete hus som så mer eller mindre falleferdig ut. Vi tenkte vårt, men fant ut vi skulle gi det en sjanse. Hvem vet, det kunne jo være knallfint inni?! Når vi kom inn ble vi tatt imot av en rar fyr (tysk?) med briller på skeiva, og han viste oss rundt. Det var så lite plass der, alt var så trangt, og sengene så ut som de var loppeinfisert. Æsj. Nå vil jeg ikke snakke mer om det huset, jeg ble så skuffa. Flaks for huset at jeg ikke har kamera for øyeblikket.
Uansett, vi hadde jo flere alternativer. Vi har jo kikka mye på nettet, så i dag ringte vi endel. Vi ringte på en knallfin leilighet, den var virkelig dødsfin, men hun som leide ut hadde fått et tilbud av en businessmann som skulle være her lenger enn oss, så hun beklaga veldig, men sa nei. Jeg ringte til og med en gang til for å prøve å overtale henne, men nei. Så ringte vi på et par til og sendte noen mail til de som ikke hadde skrevet opp noe nummer, så i morgen skal vi på ny visning. Vi får se hvordan det går, denne gangen har jeg ingen forhåpninger! Haha..
Prata med mamma på telefonen i sta i ca 30 minutter. Gjett hvor mye det kosta?? 300 kroner! Takk gud for Skype sier jeg bare.. Så alle dere som har skype, men ikke har lagt meg til, gjør det! Eller dere som ikke har skype enda, last det ned! Legg til hege.molnvik! Jeg har to kontoer der, men bruker bare den ene, veit ikke hvordan jeg sletter den andre.
Ellers ingenting nytt om verken jobb eller kamera. Christian har søkt på jobb som fugleburvasker, vi får se hvordan det går! Hehe..
Vi gikk bortover gata som leiligheten skulle ligge i. Det var fine, dyre restauranter og cafeer langs hele gata, det var flotte oppganger til lovende leiligheter. Det var rett og slett et perfekt område å bo i, jeg kjente jeg ble skikkelig forventningsfull. Så kom endelig nummer 184. Midt mellom de store fine, moderne bygningene kom et knøttlite møkkete hus som så mer eller mindre falleferdig ut. Vi tenkte vårt, men fant ut vi skulle gi det en sjanse. Hvem vet, det kunne jo være knallfint inni?! Når vi kom inn ble vi tatt imot av en rar fyr (tysk?) med briller på skeiva, og han viste oss rundt. Det var så lite plass der, alt var så trangt, og sengene så ut som de var loppeinfisert. Æsj. Nå vil jeg ikke snakke mer om det huset, jeg ble så skuffa. Flaks for huset at jeg ikke har kamera for øyeblikket.
Uansett, vi hadde jo flere alternativer. Vi har jo kikka mye på nettet, så i dag ringte vi endel. Vi ringte på en knallfin leilighet, den var virkelig dødsfin, men hun som leide ut hadde fått et tilbud av en businessmann som skulle være her lenger enn oss, så hun beklaga veldig, men sa nei. Jeg ringte til og med en gang til for å prøve å overtale henne, men nei. Så ringte vi på et par til og sendte noen mail til de som ikke hadde skrevet opp noe nummer, så i morgen skal vi på ny visning. Vi får se hvordan det går, denne gangen har jeg ingen forhåpninger! Haha..
Prata med mamma på telefonen i sta i ca 30 minutter. Gjett hvor mye det kosta?? 300 kroner! Takk gud for Skype sier jeg bare.. Så alle dere som har skype, men ikke har lagt meg til, gjør det! Eller dere som ikke har skype enda, last det ned! Legg til hege.molnvik! Jeg har to kontoer der, men bruker bare den ene, veit ikke hvordan jeg sletter den andre.
Ellers ingenting nytt om verken jobb eller kamera. Christian har søkt på jobb som fugleburvasker, vi får se hvordan det går! Hehe..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar