don’t let the bedbugs bite..

Dette uttrykket har fått en helt ny mening i dag. Elaine våknet opp med noen mistenklige røde bitt som klødde, og vi fant etterhvert ut at dette kom av nettopp bedbugs. Vi tenkte jo at sånne bedbugs er så små at man ikke kan se de med de blotte øyet, så Elaine og Mark gikk bare ned i resepsjonen og fikk nye lakner som de kunne legge på senga. Tror du ikke at man kunne se store (altså, større enn forventet) biller kravle rundt langs kanten på madrassen?! ÆSJ! Vi fikk helt noia og hoppa rundt som fjollete fjortisser og prøvde å la være å tenke på hvor lenge hun hadde sovet oppå disse krypa. Vi varsla resepsjonen om angrepet på madrassene, vi fant nemlig bedbugs på Johanne sin seng og, og merker etter de på min, så de kom opp og fortalte oss hva vi måtte gjøre. Vi måtte nemlig vaske alle klærne våre, og tømme sekkene for alle ting slik at de kunne desinfiseres, og så måtte vi bytte rom slik at rommet kunne sprayes helt ned. Vi fikk heldigvis penger til å vaske klær, og klarte å lure noen ekstra dollar ut av de sånn at vi fikk litt for bryet. Vi var ganske grinete!

Nå bor jeg og Johanne på et tre-mannsrom med ei tysk jente, men i morgen skal vi flytte inn på et fire-mannsrom med Elaine og Mark, forhåpentligvis. Det blir deilig! Uansett var ikke rommet vi hadde før noe særlig bra, fordi det hadde vindu rett ut mot baren (derav bråk hver kveld/natt helt til musikken stoppet rundt fire tiden) og det var ingen aircondition. Himmelsk å komme til bedbug-fri seng i et koselig rom med vifte i taket og null bråk