En verdig avslutning

Ladies night er alltid gøy, og her i Sydney betyr det mannlig strippekonkurranse! Vi trodde vi skulle dø på oss når den ene gutten fra rommet vårt meldte seg på konkurransen. Det hadde vi ikke trodd om han for å si det sånn. Dette er gutten fra England som gjemmer seg rundt hjørnet for å skifte bukse. Det toppa seg når han faktisk VANT hele greia over en (vet ikke hvordan jeg skal uttrykke meg) mørkhudet mann med string! Det kan ha noe med at vi heia så fælt på han, vi skreik til halsen ble sår. Det var en verdig avslutning på mitt opphold i Sydney, og Australia, og på Scary Canary!

I morgen tidlig pakker jeg sekken, sjekker ut, og reiser til Bankok. Der blir jeg i litt over en dag, før jeg setter kursen mot Norge igjen. Gleder meg til å puste frisk luft, se snø og fryse litt! Vi sees :)

Rip it up!

Jeg tilbragte helgen på surfcamp for å lære å surfe, noe som viste seg å være ganske vanskelig! Har nå stor respekt for alle som klarer å surfe for å si det sånn. Men det var en veldig bra helg! Vi ankom campen sent fredag kveld, og alle gikk ned på stranda for å bli bedre kjent og drikke noen øl. Jeg ble ganske fort kjent med to engelske gutter som jeg stort sett hang med resten av helga. Lørdag stod vi opp tidlig og hadde to surfetimer hvorav jeg kanskje tilbragte et og et halv minutt stående på brettet og resten av tida liggende på magen og padle ut (jeg var SÅ støl i armene) eller helt inne på grunna og prøve å hale og dra brettet ut i vannet mot bølgene. Det var rimelig hardt arbeid, men det var innmari gøy i de få sekundene jeg klarte å stå oppreist! På kvelden var det festing igjen på stranda rundt et stort bål, og lenger ut på natta fant flere av oss ut at vi ville ta et nattbad. Så søndag morgen våkna jeg med vått hår og sand i munnen og overalt. Moro! Hadde noen flere surfetimer på søndag før vi reiste tilbake til Sydney. En av mine engelske venner så faktisk en hai! Han kom bort til meg og sa: “Hege, jeg så en delfin! Men den var ganske rar.. Litt spiss liksom!” Vi prata med instruktørene, og de kom fram til at det måtte ha vært en hai. Det virka ikke som det bekymra de så veldig, men så var surfetimen nesten ferdig uansett.

Jeg har ikke særlig med bilder, fordi kamera mitt var tomt for strøm, og jeg hadde selvfølgelig glemt laderen på hostellet i Sydney. Men frykt ikke! Jeg har betalt for å laste ned noen bilder fra surfeskolens hjemmeside, så når de får somla seg til å legge de ut på siden sin, så får jeg lasta ned 15 valgfrie bilder.

Nå har jeg ca seks dager igjen i Australia, så prøver å nyte hvert sekund av varme og sol. I dag dro jeg til Hyde Park for å sitte under et tre og lese en bok, men jeg endte opp med å shoppe i Rip Curl butikken på veien, så jeg måtte bare snu og låse meg selv inne på hostellet. Jeg har såvidt penger igjen, og vil helst at de skal vare til jeg lander på gardermoen neste uke. Hadde også vært kjekt å ha råd til manikyr/pedikyr og massasje i Bangkok…

Jeg hoppa ut av et fly

Herregud jeg er gærn! Jeg booka det for en ukes tid siden, og i går var dagen. Hadde en ganske sen kveld dagen før, og på morgenen bråvåkna jeg da en snill jente på rommet vekket meg for å spørre om ikke jeg måtte gå snart. Jeg forsov meg, aner ikke hva som skjedde med alarmen min, men den ringte ikke. Flaks å ha morgenfugler på rommet! Spør meg ikke hva hun gjorde oppe klokka halv sju.

Australia Day

26.januar var den australske nasjonaldagen. Jeg og Saskia feiret dagen med å kle oss i Australia-klær (topper spesielt laget for Australia Day) og “tatovere” oss med australske flagg i ansiktet og rundtomkring på kroppen. Hele Sydney var pakka fullt av underholdning, utstillinger, salgsboder, konserter og matboder. Nå har jeg forresten prøvd nederlandske pannekaker med sukker og smør også, og for å gjøre Saskia glad sa jeg at det var kjempegodt. Egentlig smakte det ikke så mye. I gatene krydde det av mennesker, både små og store, så om det var folksomt i Sydney fra før, så er det tjue ganger verre på Australia Day. Det var siste gang jeg sa noe om hvor mange mennesker det er i Fredrikstad på 17.mai hvertfall!

På kvelden dro vi til Darling Harbour, hvor det meste skulle foregå. Her var det noen taler av noen kjendiser vi ikke aner hvem er, og et par artister sang noen låter, blant annet Idol vinneren sang låta si “Black Box”. Når mørket la seg over byen var det et spektakulært fyrverkerishow. Jeg har aldri sett noe så fint! Hver gang jeg tenkte at det var ferdig fortsatte det og ble enda mer fantastisk enn forrige gang. Hvorfor har ikke vi raketter på 17.mai?

Cowboy, baby!

Den første dagen av cowboyskolen var ganske full av inntrykk og nye omgivelser. Vi ankom gården etter to stopp på veien, bruktbutikk for å kjøpe hesteklær og bottleshop’en for å kjøpe noe å drikke på, og der stod ca 20 hester ferdig salt opp og venta på oss. Vi fikk utdelt hester etter erfaring. Johanne rir en hest som heter Cheeky og jeg endte opp med en hest som heter Apache. Han er ikke så pen ved første øyekast, men jeg liker han likevel! Etter en innledning for å fortelle nybegynnere hvordan man signaliserer stopp og gå osv på hestene, dro vi ut på en liten ridetur for å samle opp noen kuer. Det var en fin første-dag. De to neste dagene skjedde mer. Den andre dagen holdt Tim (cowboyen) et slags show/undervisningstime i Natural Horsemanship med et lite føll som bare var noen måneder gammel, og vi red en ganske mye lengre tur for å samle opp sauene inn i en liten innhegning. Vi hadde et lite barrel race (vet ikke hva det er på norsk, konkurranse uansett) på ridebanen etter turen. Senere skulle alle inn i innhegninga og fange hver sin sau, noe som viste seg å være vanskelig! Fullstendig saue-kaos. Vi klipte to sauer, og etterpå slakta vi en sau. Det var ganske vemmelig å se på når de kutta strupen på den og du kunne HØRE blodet sprute, men jeg trodde det skulle være verre. Etterpå hadde vi en liten fotoshoot med sauehodet, som fremdeles var varmt. Dagen etter kutta de opp sauen og viste oss hva som er hva på kroppen. Dag tre var uten riding og isteden dro vi for å lage et gjerde. Det var ikke noe jeg syns var så veldig moro, følte meg ikke helt i form og i tillegg måtte vi gjøre hardt arbeid med å kappe ned et helt tre og fjerne barken og så videre. Ikke god kombinasjon! Etter lunsj dro noen for å luke et eller annet jorde, mens vi som ikke ville slapp å være med. De som gjorde det, de gjorde det for å få en bedre attest etter disse fem dagene slik at de kan finne seg jobb på en gård. Jeg syns det var veldig deilig med fri på ettermiddagen, var ganske utslitt. Her står vi opp halv sju om morgenen, og det er jeg jo ikke akkurat vant med lenger! Har nå vært på ferie i fire måneder og egentlig veldig sjelden stått opp før ti.

 

De neste dagene var fulle av aktiviteter og gøy! Vi har vært på diverse kortere og lengre rideturer, vi har kappa ned et tre for å lage gjerde, vi har gjeta både kuer og sauer, vi har wrestla med småkuer (ikke jeg, jeg syntes det var dritskummelt!), kastrert okser og spist ballene deres etterpå, vi har hatt lassokonkurranse og vi har lært å smelle med pisken (sånn drithøyt, høres ut som pistolskudd). Det er veldig masse å fortelle, jeg må bare begrense meg nå. Vi har hatt en kjempefin uke begge to, vi har storkost oss!

 

Tamworth suger

Nå har jeg og Johanne kommet fram til YHA hostellet i Tamworth. Vi tar herved tilbake alt vi har sagt om at YHA alltid holder en viss standard, og at man vet hva man betaler for her. Her betaler vi 20 dollar for å sove i et skur i bakhagen, uten skikkelige vegger og ikke engang myggnetting for å holde kakerlakker og andre ekle ting ute. Har allerede sett to kakerlakker. De fleste har senger, men jeg kom såpass seint inn i skuret at alle sengene var tatt, så jeg sover på en fillete madrass på BAKKEN! Jeg kommer til å svelge edderkopper i natt.. Hvis jeg i det hele tatt får sove. Jeg prata med eieren av hostellet, fordi det er jo faktisk helt utrolig at vi betaler 20 dollar for å sove ute! Hun ble fornærma, og sa at dette hadde jo hun drevet med i 12 år for cowboyskolen, så det var helt uinteressant at jeg syns det var elendig. Hvis jeg ville måtte jeg bare sjekke inn på hotellet i byen. Møkkakjerring.

I går var vi ute igjen på baren på hostellet, Scary Canary. Har det så moro når vi er der! Det er fullt av backpackere, festglade mennesker, alle danser, happy hour er billig og bra! Vi snakker femten norske kroner for en drink. Det kommer jeg definitivt til å savne når jeg kommer hjem til Norge. Vi var en liten gjeng som hang sammen hele kvelden. Når klokka begynte å nærme seg to-halv tre gikk vi hvert til oss for å finne sengene våre og sove (jeg skulle jo sjekke ut i dag). Jeg hadde akkurat rukket å sette meg ned på senga før brannalarmen gikk.  Saskia gikk for å se ut i gangen, og der var alt dekket av røyk. Så hun sa: “oh, there IS a fire!” så lukka hun døra igjen og gikk tilbake til senga si. Haha! Vi fikk fart på oss, raska med oss verdisaker (ja vi vet vi ikke skal gjøre det, men jeg hadde ikke tenkt å la data’n brenne inne på et hostell), og holdt pusten mens vi løp mot trappene. Vi måtte stå utenfor hostellet i tjue minutter mens brannvesenet gjennomsøkte hostellet. Det viste seg å være noen tullinger som hadde gått amok med brannslukningsapparatene, og at røyken fra de hadde utløst alarmen. Så det var den røyken vi så! Falsk alarm. Uansett, alle som bodde på min etasje måtte vente i fellesrommet i nesten to timer før vi fikk gå tilbake til rommene på grunn av at de måtte la røyken legge seg før vi kunne åpne dørene til rommene våre igjen. Når vi først kom til rommet var ingen trøtte lenger, og vi ble liggende våkene og synge sanger på forskjellige språk og bare prate og tulle. Veldig mange skandinaviere på rommet, så de engelske og nederlandske fikk litt bakoversveis da plutselig resten av oss stemte i med full hals på Pippi-sangen! Det ble en lang natt, klokka var fem før vi endelig sovna.

I morgen blir vi plukka opp klokka ni av cowboyskolen, og der regner jeg med vi får hver vår seng. Det skal bli moro, har gleda meg til dette lenge nå. Vet ikke om jeg kommer til å ha dekning der, så hvis jeg ikke har det får jeg ikke blogga før til helga igjen. Har forresten booka noen spennende saker til neste uke, så nå gleder jeg meg til masse forskjellig!

ladies night og luksus

Nå er jeg vel fremme i Sydney, og har vært her siden onsdag kveld. Bor på  hostell med Saskia og har allerede fått endel venner her, blant annet tre svenske jenter. Jeg liker Sydney kjempemasse! Forrige gang hadde jeg litt delte meninger, men denne gangen er alt bare supert. Jeg kasta ut endel klær før jeg dro fra Tasmania, og jeg skal kaste håndkleet mitt fordi Saskia hadde et lite håndkle til overs, og vips; masse mer plass i sekken! Da snakker vi shopping.. Og mens vi lykkelig løp fra butikk til butikk for å prøve kjoler og topper ble vi stoppet av en veldig intens liten mann som ville overbevise oss om å bestille frisørtime i salongen hans. Han gav oss et veldig godt tilbud om luksusbehandling, fargevurdering, hodebunnsmassasje og farge/striping og klipp, alt til $100 per person. Det tilsvarer 500 kroner, og er jo mindre enn hva jeg ville betalt for en hårklipp med striping hjemme. I godt humør som vi var, gikk vi med på tilbudet og bestilte time til i dag. Så nå er vi fine på håret igjen! Deilig å kunne skjemme seg litt bort iblant..

I går var det ladies night i baren på hostellet, Scary Canary. We love ladies night. Hvorfor er det aldri ladies night i Norge?? Det betyr at alle jenter (og gutter i kjoler.. det er den delen jeg ikke liker ved ladies night) får gratis champagne i en halvtimes tid, så mye du klarer å drikke. Resten av kvelden er alle priser nedsatt for jentene, og de har mannlig underholdning. På baren i Brisbane hadde de profesjonell stripper, mens her måtte de mannlige bartenderene trå til på scenen. Må si det var litt delte meninger om kvaliteten, og om vi egentlig ville se disse gutta uten klær. Dansefoten ble godt brukt denne kvelden, det var så mye bra musikk. Jeg tror vi dansa i fire timer i strekk, vi ble til og med tatt opp til dj’en for å synge Grease sangen med han. Tell me more, tell me more.. Haha! Alt i alt var det en veldig vellykket kveld!

I kveld følte vi ikke for å drikke noe særlig, så vi tok oss en tur ned til havna for å se på det opplyste operahuset. Veldig stilig! Skulle ønske jeg var rik i Sydney.. Hele havna er som en samling av all luksusen i hele byen. Restauranter, barer, yatcher, operaforestillinger, pent kledde mennesker overalt. Følte meg ikke særlig classy der jeg traska rundt i revna jeans og en sliten topp som trenger en vask.

Campingdagbok

Må på forhånd unnskylde meg selv for et veldig langt innlegg..
Dag 1Vi stod opp tidlig og sjekket ut av hostellet før vi dro til Budget Car Rental for å hente bilen og møte Saskia. Vi pakket det vi trengte i mindre sekker og i plastikkposer fordi leiebilen ikke kom til å ha plass til fire store ryggsekker i bagasjerommet. Familien til Saskia sendte med oss middagsrestene fra dagen før, basisvarer, stormkjøkken, liggeunderlag, to telt og masse andre lure ting som vi aldri hadde tenkt på at vi burde hatt med oss. De gjorde alt veldig enkelt for oss! Så gikk turen nordover mot Bay of Fires, og en campingplass vi ble anbefalt. Vi kjørte rett opp til toppen av østkysten uten å stoppe, og her skal vi være i to netter før vi jobber oss nedover igjen. Campingplassen lå perfekt plassert mellom to strender, med trær til å gi ly og skygge. Her finnes ingen do eller dusj, så vi lever i ett med naturen! Det er i det minste gratis.. Strendene er utrolig fine, vi ble helt satt ut over hvor tropisk det så ut selvom Tasmania er helt sør og nærme Antarktis. Vannet er iskaldt her siden det kommer rett fra sydpolen, kanskje ti grader, så det ble lite bading på oss. Til middag spiste vi restene fra dagen før, kyllingspyd og salat. Det blir mørkt rundt klokka ni-halv ti her, og etter mørket kommer vet vi egentlig ikke helt hva vi skal finne på, så da gikk vi like så godt for å legge oss. Jeg og Saskia sover i et telt, Johanne og Alissa i det andre.

Dag 2
Våknet av lys og varme og litt støle lemmer ca klokka ni i morges. Vi spiste en veldig god frokost med egg og bacon. Det er jo nesten mer luksuriøst å campe enn å bo på hosteller! Denne dagen tok vi en dagstur til en strand lenger nord langs Bay of Fires. Vi stoppet på en matbutikk i St.Helens for å handle inn frukt til piknik og pølser vi skulle lage til middag. Jeg og Saskia bytter på å kjøre, og jeg må si jeg syns det er ganske merkelig å kjøre på venstre side av veien. Det strider veldig imot instinktene mine! Man må liksom konsentrere seg mer når man kjører, bare for å for eksempel gire med venstre hånd. Det burde jo egentlig være lettere for meg siden jeg er venstrehendt fra før, men det viser seg at det er det altså ikke. Er altfor lett å havne for langt til venstre i veien, så flere ganger har jentene ropt ut og advart meg før vi alle havna i grøfta. Saskia klarer det ganske mye bedre enn meg, hun har kjørt endel i Australia før. Uansett, når vi kom fram til denne stranden var det innmari mye vind, så vi prøvde å finne oss et sted i ly. Vi fant oss et forholdsvis lunt sted hvor vi tilbragte dagen med å slikke sol, spise frukt og lese bok. Alissa og Saskia tok en joggetur langs stranda, men jeg og Johanne ofret oss for å passe på sakene. Det har vært en fin dag, og i morgen skal vi pakke ned teltene og reise nedover kysten.

Dag 3
I dag gikk turen videre nedover kysten mot Coles Bay, hvor planen var å bo på en campingplass som kosta noen dollar per natt, men når vi kom dit var alt fullt. Vi bestemte oss for å dra tilbake noen kilometer for å campe ved Friendly Beaches, hvor det også var gratis. Vi fant oss en perfekt plass med trær som tak og skygge og med stranda noen få meter unna! Vi bleike europeere, og en solbrun canadier, grep sjansen med en gang og hoppet inn i bikinien og la oss til rette i sanden. Etter noen timer der gikk vi tilbake til teltene, og der satt en liten wallabie og spiste nektarinene vi hadde glemt igjen! Og mens vi stod å så på den, den var ikke redd for oss i det hele tatt, kom det enda en. Wallabier er utrolig mye finere enn kenguruer, de er mindre og har søtere ansikter. Uansett fant vi fort ut at vi ikke vil ha de for nærme, siden de har en tendens til å lage mye rot, og spise alt de kommer over av mat, så vi pakket vekk alt vi kunne og gav de ingen mat. Så kjørte vi tilbake til nasjonalparken vi opprinnelig skulle campe i for å gå på noen kortere spaserturer med flotte utsikter som vi ble anbefalt. Det var fine turer, selvom de var ganske korte. Fikk noen fine bilder utav det ihvertfall. I morgen skal vi gå ganske mye lenger på en tur rundt Wineglass Bay.

Dag 4
Okei, wallabiene har offisielt blitt et aldri så lite irritasjonsmoment. De er overalt og de fins ikke redd for oss. Jeg måtte jage vekk en wallabie med en pinne i går kveld! Vi hadde to søpleposer som hadde matavfall i seg, men vi ville ikke putte de i bilen fordi de stinka, derfor var løsningen å putte de på biltaket så ikke wallabiene fikk tak i den. Men senere den kvelden, etter vi hadde lagt oss, prata jeg og Saskia om det, og fant ut at det var mulig wallabiene kom til å skrape opp hele bilen i forsøket på å få tak i det ekle søppelet. Så da måtte jeg ut i mørket med wallabier overalt og flytte søppelet til et tre. I morges når vi våkna var posen revet opp og søppelet lå strødd overalt. Hersens krek. Vel, i dag skulle vi til Wineglass Bay, og for å komme dit måtte vi gå opp et helt fjell, og så ned igjen. Vi holdt på å stryke med alle som en, svette og møkkete kom vi fram til stranda. Og det var bare en vanlig strand. Litt skuffende, men vi fikk hvertfall en god treningstur utav det! Etterpå måtte vi jo tilbake opp fjellet og ned igjen på andre siden, og alt dette i 26 varmegrader. Heldigvis (!) var det ikke solskinn i dag. Etter denne turen dro vi på et supermarked og kjøpte litt frukt før vi kjørte til en annen strand (uten fjellklatring) og badet (for vaskinga sin skyld, siden det er bikkjekaldt i vannet her) og solte oss. På ettermiddagen følte vi ikke for å lage mat selv på stormkjøkkenet, så vi spiste på et gatekjøkken i dag. Syns vi fortjener det, uansett hvor dårlige campere vi er. Om kveldene sitter vi i bilen og leser en bok eller prater, rett og slett fordi det er så kaldt ute, og det er mygg. Må forresten nevne at vi alle er grisemøkkete, vi har enda ikke fått dusja på turen vår. I morgen går turen videre til Mount Field, hvor vi skal se litt av hvert!

Dag 5
I dag forlot vi Friendly Beaches og Coles Bay for å snu nesa mot Mount Field National Park, som ligger sørvest i Tasmania, rett under Cradle Mountain. Dette var en ganske lang kjøretur, men på veien fikk vi to gode overraskelser! Vi hadde nemlig dekning for første gang på fem dager, pluss vi fant en STOR Woolworths, noe som kan tilsvare en billigere Ica Maxi. Det var første gang vi hadde så godt utvalg på lenge! Alle “byene” langs østkysten er knøttsmå, og hovedveien går rett gjennom de. Om du ikke følger med så har du kjørt forbi hele byen på et minutt. Uansett, så kom vi fram til campingplassen oppe i fjellet etterhvert, og her fikk vi enda en god overraskelse. DUSJ! Gratis tilogmed! Så da skulle vi bli rene igjen vi også. Når vi hadde slått opp teltene og fått alt i stand dro vi for å ta en titt på det berømte fossefallet Russel Falls. Vi gikk en vei vi trodde skulle være ganske kort og enkel, men så viste det seg at vi gikk rundt hele skogen før vi faktisk gikk inn i den, og vi brukte muligens litt under en time på å komme fram til fossen, en tur som i utgangspunktet skal ta ti minutter, om du velger riktig tursti vel og merke. Russel Falls var ikke så imponerende som på bildene fordi den ikke hadde nok vann akkurat nå, men kan godt tenke meg at det er temmelig flott foss. Til middag lagde vi kyllingsalat i dag, sunne campere som vi er, og etter middag dro vi for å se på enda en foss. For å komme ditt måtte vi gå ned en million trapper, og for å komme tilbake måtte man logisk nok klatre opp de trappene igjen. Ganske slitsomt. Etter mørket la seg over Mount Field gikk vi tilbake til stien som ledet til Russel Falls for å se på glødende larver i skogen. Overalt spretter det possums (store rotter på størrelse med en tjukk katt) ut av buskene, og tasmanske pedimelons (ser ut som en blanding av wallabie, possum, kanin og rotte) lusker også rundt på leting etter mat. Dette gjorde oss en smule nervøse når vi gikk gjennom bekmørket i en skog i Tasmania, så vi ville faktisk ikke gå lenger når vi enda ikke hatt sett noen glødende larver innen fem minutter. Så støtte vi på et franskt par som også skulle finne larvene, og da fulgte vi bare etter de. Latterlig hvor mye tryggere det føltes å bare ha en spinkel franskmann i følget våres, vi kunne banka flere possums enn han kunne. Fikk ihvertfall sett de glødende larvene!

Dag 6Den siste dagen av turen vår! I dag gikk vi på en aldri så liten fjelltur for å se en utsikt over en innsjø som skulle være fantastisk, og det var den også. Vi fikk tatt noen skikkelig fine bilder ved utsikten etter vi hadde pest oss opp fjellet og tørka vekk svetten. Etter det gikk vi ned igjen til en annen innsjø hvor vi satte oss for å spise lunsj og slappe av med hver vår bok. Fant etterhvert ut at det var for mange fluer der for vår smak, så vi stuet oss inn i den lille Kia’n igjen og kjørte mot nærmeste småby. Der kjøpte vi inn litt frukt og fant oss en park og fortsatte med soling og avslapping i et mer eller mindre fluefritt område. Senere på ettermiddagen kjørte vi tilbake til Hobart og hjem til familien til Saskia igjen hvor vi ble kjempegodt tatt imot. Her har vi alle fått tatt en god dusj med rene håndkler og vi får vaske klærne våre. Vi skal sove her i natt, og i morgen går flyet til Saskia til Sydney så da booker vi oss inn på hostell i Hobart sentrum. Flyene våres går ikke før på onsdag. Da reiser jeg til Sydney og møter Saskia igjen, mens Johanne og Alissa drar tilbake til Melbourne. Johanne blir i Melbourne i tre dager før hun også kommer til Sydney, så drar vi på cowboyskole den attende!

Vi har hatt en kjempefin tur, jeg angrer hvertfall ikke på å ha dratt til Tasmania. Mye av naturen og fjellene der minner meg om Norge, så det var egentlig veldig deilig å se noe velkjent. Og så iblant var det mye rart, for eksempel en hel haug med palmer på fjellstien, eller alle de rare dyrene som har en tendens til å hoppe frem når du minst venter det. Tassie er verdt et besøk.

Tassie baby!

Så var vi endelig i Tasmania!!

Jeg og Alissa ankom Tassie i går ettermiddag, og dro umiddelbart ut på The Taste Festival. Dette er en matfestival de har hvert år her i Hobart (hovedstaden i staten Tasmania) og vi rakk akkurat å få med oss den siste dagen! Her hadde alle menneskene i hele Hobart samla seg (jeg tuller ikke, det var INGEN igjen i gatene.. spøkelsesby..), og det var mye opplegg. Det var et digert telt fullt av matboder, vinboder, isboder, kaffeboder og masse mer.. Vi prøvde noe så eksotisk som pizzacone, dvs pizzafyll stappa nedi en sånn kjeks man vanligvis har is i. Det var ekkelt. Ellers var det jo gratis vinsmaking, og selvfølgelig er vi med på alt som er gratis. Etterpå satte vi oss ned og så på et show med masse forskjellige artister. Typ, minisirkus uten dyr. De hadde klovner, mimikere, akrobater, musikere og masse mer. Ble spesielt fascinert av akrobatene! Det var en svensk jente og en irsk gutt som gjorde det sammen, de var dødsflinke.

I dag møtte vi Saskia i byen og dro på Cadbury Chocolate Factory. Cadbury er visst de som faktisk oppfant sjokolade slik vi kjenner det i dag! Det ante jeg ikke.. Men de har iallefall fabrikken sin her i Hobart, og vi betalte 30-40 kroner for å komme inn, kikke litt rundt og få gratis sjokolade hvoren vi snudde oss! Greit det! Ikke et veldig imponerende turiststed, men likevel verdt det.

Senere var vi invitert på middag til familien til Saskia. Hun har nemlig noen slektninger her nede som hun har vært hos over jul og nyttår. Vi kom dit og de var kjempehyggelige, og også der fikk vi mat servert konstant. Det er så deilig å komme til et hjem og få servert skikkelig mat iblant. Når vi kom hjem til hostellet var Johanne også på plass! Hun tok et senere fly, så hun ankom Hobart først i kveld. Da er vi alle samla og klare for tur!

Familien til Saskia kunne fortelle oss ganske mye om hva som er verdt å se i Tasmania og hvordan det er lurest å planlegge osv. Vips så hadde vi planlagt en generell reiserute for våre seks dager med bil! Vi reiser i morgen tidlig, så reiser vi opp langs østkysten, helt til toppen, før vi så skal jobbe oss nedover i løpet av fire dager. Langs kysten fins fantastiske strender og turstier/fjellstier. Vi skal blant annet se Wineglass Bay (google it!) og en eller annen strand som er blitt kåra til den nest vakreste stranden i verden! Deretter reiser vi innover i landet og mot Mount Fields, som skal være fantastisk. Her har vi fjellturer, klatring, innsjøer og fossefall. Hele turen skal foregå i en liten Hyundai, og vi skal campe i telt og lage mat på stormkjøkken! Her har du ungdommen nå til dags..

I løpet av denne turen regner vi forresten ikke med å ha særlig dekning på verken telefon eller internett, derfor blir det også lite med blogging før vi kommer tilbake. Nå er jeg nødt til å legge meg, fordi i morgen skal vi opp tidlig og kjøre temmelig langt. Blir litt spennende å kjøre på venstre side av veien! Snakkes om en ukes tid :)

Poolparty for newyears!

Ja, så dro vi på poolparty. Grunnen til at vi var invitert til dette er at Christian er en veldig utadvent og sosial bartender som blir venn med alle, og derfor hadde en mann invitert han til å komme hjem til hans fest på nyttårsaften. Når vi kom dit ble litt satt ut, for der løp det barn rundt føttene på oss. Mange barn, det var hvertfall fem barn der, og det minste barnet var to uker gammelt. Vi tenkte jo vårt om denne festen, men satte oss ned og åpna flaskene våre. Etterhvert forsvant barna en etter en, men likevel var det mest voksne mennesker der, og en gammel mann som ligna på Jan Teigen. De var veldig hyggelige, men jeg kjente jeg skulle ønske det var fler på vår alder der.

Husker jeg fortalte om den utrolige varmen som har vært her? Ja, i går kveld forsvant den, og det ble torden og lyn på nyttårsaften. Været skifter utrolig fort her i Victoria! Det var igrunn veldig deilig med litt regn og vind.. Ulempen var at i Melbourne sender de ikke opp rakettene dersom det regner, så da ble det jo ikke noe særlig rakettshow på oss. Men hva trenger man vel raketter i virkeligheten for, når man kan se showet i Sydney på TV?? Det så helt utrolig ut, hadde vært gøy å vært der på nyttårsaften en gang.

Så var vi jo faktisk på et POOLPARTY, og da må man jo bruke bassenget for det det er verdt! Så rundt midnatt hoppa vi nedi bassenget, som var oppvarma og holdt 33 grader, og hadde det gøy med alle lekene som lå strødd rundt der. At det regner litt gjør vel ingenting når man har oppvarma basseng! Senere kom det også enda fler folk, blant annet Brett (han som eier baren) og noen franske folk, og tre australske gutter jeg aldri har møtt før. Moro!

Håper alle hadde en fin kveld, og ønsker alle det beste i 2010.