I dag ankom vi Port Macquarie etter fem-seks timer paa buss fra Newcastle. Med en gang vi gikk av bussen og var klare til aa ta beina fatt for aa leite etter et hostell aa bo paa ble vi plutselig omringet av tre forskjellige mennesker som pr0vde aa lokke oss til deres hostell. De staar tydeligvis der og venter paa backpackere. Vi bestemte oss for aa bli med en mann som lovet gratis frokost, gratis internett og 27 dollar per natt. Det var det rimeligste tilbudet, og paa den maaten fikk vi gratis transport til hostellet ogsaa. Naa sitter jeg paa den ene datamaskinen de kan tilby gratis internett paa, og facebook er sperra. Det maa man nemlig betale penger for, men heldigvis funka bloggen!
Saa til nedturen.. Jeg spurte han mannen om hvordan man best mulig kunne komme seg fra Port Macquarie og til Tamworth som er der vi skal hentes av Cowboyskolen. Han ble litt satt ut og saa sa han: I’m really sorry to disappoint you girls, but you have to go back to Newcastle and catch the train to Tamworth, and it’s not gonna be cheap for you. Det vil si vi maa reise tilbake de fem forbanna timene vi satt paa den bussen som stinka urin og ta et tog til Tamworth. Han regnet paa det og fant ut at det ville koste oss $110 noe som tilsvarer over 600, og det er bare EN vei. Vi ble kjempeirriterte og visste ikke hva vi skulle gjore. Til slutt fant vi ut at vi kunne utsette skole-datoen, saa vi ringte de. Fikk flyttet det til 18.januar, og siden planen (selvom planene vaare har en tendens til aa endre seg relativt ofte) er aa feire nyttaar i Sydney saa faar vi bare blir der en stund, evt dra et annet sted i naerheten i mellomtiden. Saa da er det bare aa smore seg med taalmodighet og vente paa 18.januar!
I gaar hadde jeg og Johanne en liten tankevekker. Vi skulle mote Paul for aa henge sammen siste dagen vaar i Newcastle, og han tok med seg sine to nevoer og en kamerat av de. De var 12, 13 og 14 aar gamle. Grunnen til at de var med var at Paul pleide aa ta de med ut aa spise middag iblant for aa prove aa banke litt fornuft i hodet paa de. De var utvist fra skolen hele gjengen, og det paa grunn av slaassing, banning til laererne og RUSMISBRUK! 12 aar!!! De hadde brukt marihuana i omkring tre aar alle tre, og det er bare helt vilt. Vi ble helt satt ut da han fortalte det. Jeg tror livet her i Australia er toft. Paul har ogsaa fortalt om sin oppvekst og hvordan forhold han har med foreldrene sine i dag. Naar han var liten var familien fattige, foreldrene rusmisbrukere (det hadde gaatt saa langt som til sproyter) og han og sosknene var ofte nodt til aa stjele mat for aa kunne spise. I dag gir han penger til foreldrene slik at de kan kjope mat siden de bruker alle sine penger paa narkotika. Han kjopte farens baat for aa hjelpe han aa slette gjeld, men baaten staar fremdeles hjemme hos foreldrene slik at de kan bruke den som de vil. Jeg folte meg som verdens storste bortskjemte drittunge naar han spurte om jeg noengang hadde behovd aa stjele mat, og naar han spurte hvor mange land jeg hadde vaert i. Han har aldri vaert utenfor Australia, og ikke engang mer enn den nederste delen av Ostkysten, selvom de har slekt paa Malta. Det gjorde inntrykk.
Okei, saa jeg veit ikke naar jeg faar lagt ut bilder igjen. Her har de nemlig ikke traadlost internett, saa faar ikke brukt min egen pc. Dette er et veldig koselig hostell med litt hippie-feeling. Fargerikt og med grillfest i bakhagen som bestaar av masse plastikkstoler, et knottlite svommebasseng og to hengekoyer. Chill! Men byen er ganske fin, vi gikk en tur rundtomkring i sta, og saa masse ville pelikaner som bare flaksa forbi oss! De er virkelig store og har et helt syltynt hode, nesten som en strek. Snodige fugler.. Google it!
Jeg kommer sikkert til aa blogge litt mens vi er her, men som sagt blir det nok uten bilder.. Kjipt, men saann er det! Naa skal vi ut aa vaere sosiale paa grillfesten :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar