Finally Byron Bay!

Da var vi endelig i Byron Bay da, som vi har snakket om siden vi ankom i Sydney. Jeg og Johanne tok bussen halv seks i ettermiddag, og kom fram rundt halv ti. Da stod Christian og venta på oss og tok oss med til hostellet der han og Bønna har bodd siden de kom hit. Nå er det ferie folk Australske studenter og slikt, og Byron Bay er en skikkelig turistfelle har vi skjønt. Det merkes også på prisene, det var dyrt per natt her. Han bak disken kvia seg for å si prisen faktisk. Vi betaler $38 per natt for et åtte-mannsrom liksom. Sammenlignet med Coffs Harbour hvor vi betalte $28 per natt for seks-mannsrom. Så da regner jeg med det blir verdt det! Byron Bay skal visst være et skikkelig kult sted, masse fest, surfing og fantastiske strender såvidt vi har hørt. Nå har vi jo ikke sett mer enn noen bakgater og spritsjapper siden det allerede var mørkt når vi kom, så skal vel ut å utforske i mårra. Vi har betalt for rommet i to netter, så får vi se hva vi finner på etter det. Det er en mulighet her å vaske på hostellet mot gratis losji, noe som de to guttene på rommet våres i Coffs Harbour gjør. Det er en helt grei mulighet til å spare penger, men ulempen er at de krever at du skal bli boende minst i to måneder. Hvis vi skal bli boende så lenge et sted vil vi gjerne har en annen type jobb, som gjør at vi tjener penger istedet for å spare. På den måten kan vi jobbe intenst en periode og så ta ferie etterpå.

Hvis vi har forstått det riktig er det her i Byron Bay at vi har det forhåndsbestilte surfekurset våres på to dager. Skal finne ut mer i mårra, men vi begynner å bli ganske utålmodige etter å prøve ut surfinga nå, selvom det er ganske kaldt både i lufta og i vannet fremdeles.

Nå er det jo noen dager siden jeg blogget sist, og for å være helt ærlig har vi ikke gjort særlig mye. Den første dagen lette vi jo etter jobb, så slutta vi egentlig med det. Vi fant ut at Coffs ikke var et sted vi hadde lyst til å være, det var ganske lite og hostellet lå 30 minutters gange fra sentrum. Det vil si at i nærområdet våres hadde vi alle strendene, men bare en liten restaurantgate og en spritsjappe. Det Coffs Harbour skryter veldig av er at det er det ene stedet i Australia som har den beste skydivinga! Der kan du nemlig hoppe i fallskjerm fra 14 000 meters høyde. Jeg hadde og har veldig lyst til å hoppe i fallskjerm, så jeg lufta ideen for Johanne. Tror hun ble litt skremt av tanken, dessuten ville Christian også hoppe så det hadde jo vært kulest å gjøre det sammen alle tre/fire. Så da ble det ikke mer snakk om den saken. Isteden brukte vi dagene på å ligge på stranden midt i sandstormer og få sand inn i ører og neser og det som var, så gikk vi opp på en ås ut mot sjøen for å se om vi kunne se noen hvaler eller delfiner, men det var det også dårlig med. Venter fremdeles i spenning på å få se min første vill-delfin!

Fikk selskap av både Anna og Hagen fra Tyskland som vi møtte i Port Macquarie og Sofi fra Holland som vi møtte i Newcastle, pluss at vi fikk to nye romkamerater fra Holland som vi også møtte i Port Macquarie men ikke egentlig snakket særlig med. De viste seg jo også å være koselige mennesker, så på kveldene var rommet våres samlingsted. Fikk også et uheldig glimt av vår britiske romkamerat (typ bleik og feit) uten bukser på.

I går var jeg, Johanne og Anna på kino. Som sagt lå hostellet ganske langt unna alt, så vi gikk og vi gikk i en halvtimes tid før vi endelig kunne se kinoen nærme seg. Filmen vi så var kjempesøt, jeg likte den veldig godt. Den het Couples Retreat og “Charlotte” fra Sex og Singelliv var med, noe som var god nok grunn for meg for å se den. Tror faktisk vi var på premieren så kanskje den ikke har kommet til Norge enda? Aner ikke..

Må forresten fortelle om når Anna skulle søke jobb i Coffs Harbour på en indisk restaurant. De hadde hengt ut lapp om at de trengte servitriser, og hun troppet opp med CV og presenterte seg selv. Sjefen (sinna, indisk dame) gav henne et kjapt blikk, tok imot CV-en og sa rett og slett: When I see something like this, I just throw it in the trash! Så rev hun opp CV-en hennes og kastet den i søpla! Hvor frekk går det an å bli?? Vi mistenker det var på grunn av at Anna hadde på seg shorts og flipfloper, men herregud da.

Nå er klokka halv elleve, og jeg fins egentlig ikke trøtt. De tre andre ligger oppe og sover allerede, trøttingene. Jeg aner ikke hvordan romkameratene våre er her, fordi den eneste som var på rommet når vi kom opp var ei jente som lå å sov, så har på en måte ingen inntrykk av henne enda. Men den som sover synder ikke! :) Jeg får vel gå opp etterhvert og legge meg, kanskje lese litt i boka mi.

Haha, nå går brannalarmen her, og de folka bak disken aner ikke hvordan de skal skru den av. De står og klør seg i huet og diskuterer om de skal ringe noen. Lurer på om den uler like intenst på alles rom også! Så moro, glad jeg ikke sover nå..