Tirsdag morgen stod jeg opp tidligere enn vanlig, tok trikken til sentrum og tok toget til et sted som heter Hurstbrigde. Der ble jeg hentet i en sliten sølvfarget Ford, stappfull av kaos og støv, og med en hyggelig cowboy bak rattet. Andrew, som cowboyen het, fortalte meg endel om en skogbrann som herjet i området i fjor, og som ødela avlinger, tomter, hus og gårder til mange av hans venner. Mange mistet familiemedlemmer og dyr. Man kunne tydelig se hvor brannen hadde vært, men man så også at naturen var begynt å spire igjen i de områdene, så det leges relativt fort! Før vi dro til gården måtte vi innom barneskolen i landsbyen Alexandra hvor de to døtrene deres går. De hadde nemlig en musikalforestilling! Så nå har jeg sett det og.. På forestillingen møtte vi kona til Andrew, Nicole som man kaller Nicky, og den andre wwoofe-jenta som er her for øyeblikket. Hun heter Sasja, er fra Nederland og er veldig hyggelig. Ungene på 8 og 6 år er som forventet fulle av energi, og de var veldig ivrige på å treffe meg. De snakker masse, og det er litt merkelig å skulle forholde seg til unger på engelsk egentlig. Det går seg vel til!
Min første dag på hestefarmen var litt overveldende. Sasja tok meg med og viste meg rundt samtidig som hun gjorde kveldsforinga av hestene. Det er omtrent 20 hester her, hvorav ca halvparten av de er deres egne mens resten er hester med vonde føtter som trenger reparering, for å si det enkelt. Jeg har fått en god og lang innføring i denne hovsykdommen de kaller lameness, og endel av min jobb er å hjelpe de å bytte bandasjer, stelle og trene opp hestene og så videre. Det er også en hoppe med et lite føll her, og det er kjempesøtt! Prøvde å ta bilde av det tidligere i dag, men det ble litt mislykka ettersom føllet bare fulgte etter meg og ikke var så veldig flink modell. Uansett, ellers har de flere dyr enn hester. De har en liten og spretten hund som heter Tippa og som er super oppmerksomhetssyk. De har en voksen katt som heter Silver som liker å jage Tippa, og så har de en liten pøbelkattunge som heter Rex (de har aldri hørt om programmet Rex) som er dødssøt og jeg lover bilder! De har også et bur med endel kaniner i, som jeg ikke har tatt meg tid til å se så nøye på enda, og så har de et titalls høner. I tillegg til ungene, så blir det et veldig kaotisk sted, dere kan jo tenke dere.
Den andre dagen ble jeg satt i arbeid. Det er Saskja som viser meg hvordan man gjør ting og sånt. Vi stod opp halv sju og matet hestene, kattene, hunden og hønene før frokost. Det er et veldig stort område, så det er ganske langt å gå for å komme til de forskjellige hestene siden alle står ute hele året. Mellom frokost og lunsj må jeg si vi var veldig effektive og fikk gjort unna mye. Jeg stelte en hest, kosta en laaang og bred gummimatte-sak som hestene har fordi det er mykere å gå på, rensa såret på ene hesten, møkka et jorde, kosta og rydda i stallen, luka litt i et blomsterbed, klipte av døde roser, vaska en hingst som skulle bli solgt og vanna en hel haug med trær! Ja, her i Australia må man vanne trærne. Og ikke nok med det, vi måtte nemlig bære to og to 10-litersspann med vann fram og tilbake, fordi hvert tre skulle ha nøyaktig to bøtter! Gurimalla, kjente det i armene etterpå for å si det sånn.. Vel, etter sola ikke var på sitt sterkeste lenger dro jeg og Saskja på en liten, rolig ridetur. Poenget med turen var å se hvordan jeg red, om jeg var trygg på meg selv og sånn. De stolte på Saskjas dømmekraft, og hun sa at hun helt klart godkjente meg. Så lenge jeg ikke var redd når jeg red var det ingen problem sa hun. Og jeg er ikke redd når jeg rir, jeg syns det er mye skumlere når hestene hopper og spretter og jeg står ved siden av som en liten dust som lett kan bli sparka ned.
På kvelden den andre dagen var det endel stressing. Rett etter vi kom tilbake fra rideturen bar det rett i dusjen så fort som mulig, kle på oss og prøve å se litt skikkelige ut, så var det å hive seg i bilen, spise pizza som de bestilte til middag mens Nicky kjørte som et uvær avgårde for å rekke et stand up komedie show. Vi rakk det på nære nippet, og showet var faktisk ganske bra. Han var morsom på de delene der jeg faktisk forstod hva han sa. Han snakka veldig fort med en tykk australsk aksent!
I dag er det min tredje dag på gården, tredje desember. Det er grisevarmt ute, og etter et lite tilfelle av akutt svimmelhet og kvalme i går har jeg vært supernøye med å ta med meg vannflaska overalt hvor vi har gått. I dag har vi gjort mye tungt arbeid, feks måtte vi grave opp en hel haug med gjørme, jord og gress for å lage en slags kanal for vannet fordi den ene syke hesten tråkka i gjørme og vann med den såre foten sin, og på en måten ble det aldri helt tørt og bra. Det var utrolig tungt, og sola stekte oss i ryggen mens vi gjorde det. Men likevel var det litt gøy, fordi vi var så langt unna hovedhuset at vi kunne snakke fritt om hun dama (Nicky) som pisker oss rundt. Vi jobber virkelig for mye i forhold til hva wwoofere egentlig er forventet å jobbe. Vanligvis skal ca fire-fem timer være nok arbeid for å tjene inn kost og losji, men her står vi opp halv seks og jobber fram til frokost halv åtte, og deretter jobber vi helt fram til halv ett. Da er det lunsj, men ca klokka tre eller fire er det på’n igjen med å mate hester og stelle sår osv, arbeid som tar hvertfall to timer. I går jobbet vi mer eller mindre konstant hele dagen, bare avbrutt av måltider. Det er slitsomt, men jeg ville ikke hatt særlig imot det dersom kona i familien (les: sjefen) var litt hyggelig når hun ba oss om å gjøre ting, eller gav oss litt ros for godt arbeid. Alt hun gjør er å kritisere og rette på hva vi gjør, og hun er en veldig sarkastisk og høylytt person. Jeg tror ikke jeg hadde blitt her hvis det ikke var for Saskja, for med henne så er det hvertfall en vennlig person over 20 år.
Gjett hva vi hadde til lunsj? Spinatruller. Gurimalla, det var IKKE godt. Og jeg tror det var tydelig at jeg ikke likte det (selvom jeg spiste opp nesten alt sammen!) fordi nå har Nicky foreslått at jeg og Saskja kunne lage våre egne ruller med litt kjøttdeig og grønnsaker i. Hun vil også at jeg skal lage en tradisjonell norsk rett til middag en dag. Jeg kunne ikke komme på noe særlig spennende, har jo lyst å lage noe jeg faktisk liker selv, så jeg foreslo laks. Det virka som det var veldig vanskelig å få tak i laksefileer her, men hun skulle prøve i morgen. Så spurte hun hva slags grønnsaker jeg likte til, og jeg svarte poteter og at jeg ikke pleide å spise noe andre grønnsaker ved siden av. Hun ble sjokkert av at jeg kunne spise noe så usunt! Dama er jo en kostholdsfrik. Tror ikke ungene har smakt potetgull før.
Nå har jeg skrevet kjempemasse, og jeg tipper det bare er mamma som leser gjennom alt sammen. Håper og regner med at de neste innleggene kanskje ikke blir så lange, måtte bare fortelle om alle de nye inntrykkene og om gården osv. Grunnen til at det ikke blir så ofte internett på meg er at de har sånn internett som de betaler for ettersom hvor mye de bruker, og de har ikke trådløs. Ergo må jeg manne meg opp til å spørre Nicky om å låne både datamaskinen og internettet deres, og jeg vil ikke gjøre det for ofte.
Min første dag på hestefarmen var litt overveldende. Sasja tok meg med og viste meg rundt samtidig som hun gjorde kveldsforinga av hestene. Det er omtrent 20 hester her, hvorav ca halvparten av de er deres egne mens resten er hester med vonde føtter som trenger reparering, for å si det enkelt. Jeg har fått en god og lang innføring i denne hovsykdommen de kaller lameness, og endel av min jobb er å hjelpe de å bytte bandasjer, stelle og trene opp hestene og så videre. Det er også en hoppe med et lite føll her, og det er kjempesøtt! Prøvde å ta bilde av det tidligere i dag, men det ble litt mislykka ettersom føllet bare fulgte etter meg og ikke var så veldig flink modell. Uansett, ellers har de flere dyr enn hester. De har en liten og spretten hund som heter Tippa og som er super oppmerksomhetssyk. De har en voksen katt som heter Silver som liker å jage Tippa, og så har de en liten pøbelkattunge som heter Rex (de har aldri hørt om programmet Rex) som er dødssøt og jeg lover bilder! De har også et bur med endel kaniner i, som jeg ikke har tatt meg tid til å se så nøye på enda, og så har de et titalls høner. I tillegg til ungene, så blir det et veldig kaotisk sted, dere kan jo tenke dere.
Den andre dagen ble jeg satt i arbeid. Det er Saskja som viser meg hvordan man gjør ting og sånt. Vi stod opp halv sju og matet hestene, kattene, hunden og hønene før frokost. Det er et veldig stort område, så det er ganske langt å gå for å komme til de forskjellige hestene siden alle står ute hele året. Mellom frokost og lunsj må jeg si vi var veldig effektive og fikk gjort unna mye. Jeg stelte en hest, kosta en laaang og bred gummimatte-sak som hestene har fordi det er mykere å gå på, rensa såret på ene hesten, møkka et jorde, kosta og rydda i stallen, luka litt i et blomsterbed, klipte av døde roser, vaska en hingst som skulle bli solgt og vanna en hel haug med trær! Ja, her i Australia må man vanne trærne. Og ikke nok med det, vi måtte nemlig bære to og to 10-litersspann med vann fram og tilbake, fordi hvert tre skulle ha nøyaktig to bøtter! Gurimalla, kjente det i armene etterpå for å si det sånn.. Vel, etter sola ikke var på sitt sterkeste lenger dro jeg og Saskja på en liten, rolig ridetur. Poenget med turen var å se hvordan jeg red, om jeg var trygg på meg selv og sånn. De stolte på Saskjas dømmekraft, og hun sa at hun helt klart godkjente meg. Så lenge jeg ikke var redd når jeg red var det ingen problem sa hun. Og jeg er ikke redd når jeg rir, jeg syns det er mye skumlere når hestene hopper og spretter og jeg står ved siden av som en liten dust som lett kan bli sparka ned.
På kvelden den andre dagen var det endel stressing. Rett etter vi kom tilbake fra rideturen bar det rett i dusjen så fort som mulig, kle på oss og prøve å se litt skikkelige ut, så var det å hive seg i bilen, spise pizza som de bestilte til middag mens Nicky kjørte som et uvær avgårde for å rekke et stand up komedie show. Vi rakk det på nære nippet, og showet var faktisk ganske bra. Han var morsom på de delene der jeg faktisk forstod hva han sa. Han snakka veldig fort med en tykk australsk aksent!
I dag er det min tredje dag på gården, tredje desember. Det er grisevarmt ute, og etter et lite tilfelle av akutt svimmelhet og kvalme i går har jeg vært supernøye med å ta med meg vannflaska overalt hvor vi har gått. I dag har vi gjort mye tungt arbeid, feks måtte vi grave opp en hel haug med gjørme, jord og gress for å lage en slags kanal for vannet fordi den ene syke hesten tråkka i gjørme og vann med den såre foten sin, og på en måten ble det aldri helt tørt og bra. Det var utrolig tungt, og sola stekte oss i ryggen mens vi gjorde det. Men likevel var det litt gøy, fordi vi var så langt unna hovedhuset at vi kunne snakke fritt om hun dama (Nicky) som pisker oss rundt. Vi jobber virkelig for mye i forhold til hva wwoofere egentlig er forventet å jobbe. Vanligvis skal ca fire-fem timer være nok arbeid for å tjene inn kost og losji, men her står vi opp halv seks og jobber fram til frokost halv åtte, og deretter jobber vi helt fram til halv ett. Da er det lunsj, men ca klokka tre eller fire er det på’n igjen med å mate hester og stelle sår osv, arbeid som tar hvertfall to timer. I går jobbet vi mer eller mindre konstant hele dagen, bare avbrutt av måltider. Det er slitsomt, men jeg ville ikke hatt særlig imot det dersom kona i familien (les: sjefen) var litt hyggelig når hun ba oss om å gjøre ting, eller gav oss litt ros for godt arbeid. Alt hun gjør er å kritisere og rette på hva vi gjør, og hun er en veldig sarkastisk og høylytt person. Jeg tror ikke jeg hadde blitt her hvis det ikke var for Saskja, for med henne så er det hvertfall en vennlig person over 20 år.
Gjett hva vi hadde til lunsj? Spinatruller. Gurimalla, det var IKKE godt. Og jeg tror det var tydelig at jeg ikke likte det (selvom jeg spiste opp nesten alt sammen!) fordi nå har Nicky foreslått at jeg og Saskja kunne lage våre egne ruller med litt kjøttdeig og grønnsaker i. Hun vil også at jeg skal lage en tradisjonell norsk rett til middag en dag. Jeg kunne ikke komme på noe særlig spennende, har jo lyst å lage noe jeg faktisk liker selv, så jeg foreslo laks. Det virka som det var veldig vanskelig å få tak i laksefileer her, men hun skulle prøve i morgen. Så spurte hun hva slags grønnsaker jeg likte til, og jeg svarte poteter og at jeg ikke pleide å spise noe andre grønnsaker ved siden av. Hun ble sjokkert av at jeg kunne spise noe så usunt! Dama er jo en kostholdsfrik. Tror ikke ungene har smakt potetgull før.
Nå har jeg skrevet kjempemasse, og jeg tipper det bare er mamma som leser gjennom alt sammen. Håper og regner med at de neste innleggene kanskje ikke blir så lange, måtte bare fortelle om alle de nye inntrykkene og om gården osv. Grunnen til at det ikke blir så ofte internett på meg er at de har sånn internett som de betaler for ettersom hvor mye de bruker, og de har ikke trådløs. Ergo må jeg manne meg opp til å spørre Nicky om å låne både datamaskinen og internettet deres, og jeg vil ikke gjøre det for ofte.
Saa det var litt om hvordan jeg har hatt det saa langt her. Jeg har tenkt aa vaere her i ca to uker, og reise igjen naar Saskja reiser ca 18.des. Har ikke veldig lyst aa vaere her uten henne, da blir det dobbelt saa mye arbeid paa meg! Haaper alle har det bra, hvorenn i verden dere er! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar